Spinal stenose symptomer, årsaker og behandling

spinal stenose er en tilstand der ryggmargen og nervene får for lite plass inne i ryggkanalen. Mange merker dette som smerter, svakhet eller nummenhet i ben eller armer, ofte forverret når de står eller går. Tilstanden henger tett sammen med aldring av ryggen, men kan behandles og gir ofte god bedring når man får riktig hjelp.

Når plassen i ryggkanalen blir trang, kommer nervene i klem. Kroppen sier tydelig ifra: du får smerter, blir fortere sliten og mister kanskje noe kraft. For enkelte betyr det kortere turer, mer stillesitting og frykt for å bli ufør i ryggen. Kunnskap om årsaker, typiske symptomer og behandlingsmuligheter gir et bedre grunnlag for å ta valg både sammen med fastlege og eventuelt spesialist.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr forsnevret ryggkanal. Inne i ryggen ligger ryggmargen og nerverøttene godt beskyttet av knokler, leddbånd og mellomvirvelskiver. Med årene skjer det likevel en rekke endringer:

– Mellomvirvelskivene blir tørrere og lavere
– Leddforandringer og påleiringer (slitasjeforandringer) bygger seg opp
– Et bånd bak ryggmargen, ligamentum flavum, blir tykkere og buler innover

Sammen gjør dette ryggkanalen trangere. Når nervene klemmes, kan det gi smerter, nummenhet, prikking og kraftsvikt.

Trangheten kan sitte i nakken (cervical spinal stenose) eller i korsryggen (lumbal stenose). Cervikal stenose kan gi symptomer i armer og påvirke balanse og finmotorikk. Lumbal stenose rammer ofte bena og gangfunksjonen. Svært mange får plager etter fylte 5060 år, og både kvinner og menn kan rammes.

Noen har medfødte trange forhold i ryggen, mens andre får problemet hovedsakelig på grunn av slitasje over tid. Tidligere skader, operasjoner, prolaps eller tungt fysisk arbeid kan bidra, men hos mange handler det om en kombinasjon av naturlig aldring og livslang belastning.

Typiske symptomer når bør man reagere?

Symptomene varierer med hvor i ryggen trangheten sitter, og hvor mye plass nervene har igjen. Mange opplever plager som kommer snikende over måneder eller år.

Cervikal spinal stenose (nakken) kan gi:
– Nummenhet og prikking i hender og fingre
– Redusert finmotorikk, for eksempel vanskeligere å kneppe knapper
– Følelse av svakhet i armer eller hender
– Ustøhet ved gange, som om underlaget er ustabilt

Lumbal stenose (korsryggen) gir ofte:
– Smerter, tyngdefølelse eller svakhet i ben ved gange eller ståing
– Bedring når man bøyer seg fremover, setter seg, eller går ned i huk
– Kort gangdistanse mange må stoppe etter få meter, men kan sykle langt uten plager
– Nummenhet og prikking i ett eller begge ben

Denne typiske gangproblematikken kalles ofte claudicatio spinalis. Mange beskriver det som at bena svikter eller låser seg etter en stund, men at pauser hjelper. Det er sentralt å skille dette fra blodåresykdom i beina, noe legen vil vurdere ved undersøkelse.

Faresignaler som bør utløse rask legevurdering er:
– Nyoppstått uttalt svakhet i ben eller armer
– Problemer med å holde på urin eller avføring
– Kraftige, vedvarende smerter som ikke lindres av hvile eller smertestillende

Slike symptomer kan tyde på mer alvorlig nervetrykk som krever rask spesialistvurdering.

Utredning og behandling fra tilpasning til kirurgi

Ved mistanke om spinal stenose vil fastlege først gjøre en klinisk undersøkelse og ta en grundig sykehistorie. Mange blir henvist til MR-undersøkelse, som viser hvor trangt det er i ryggkanalen, og hvilke nivåer som er rammet. MR gir et detaljert bilde av både knokler, mellomvirvelskiver og nerver.

Behandling av spinal stenose avhenger av symptomene, ikke bare MR-funnene. Noen har betydelig tranghet på MR, men relativt lite plager. Andre har moderate funn, men store funksjonsproblemer. I vurderingen spiller gangdistanse, smerteintensitet og grad av kraftsvikt en viktig rolle.

Konservative tiltak kan være:
– Tilpasset aktivitet og avlastning, for eksempel hyppigere pauser ved gange
– Fysioterapi med fokus på styrke, bevegelighet og bedre gangmønster
– Smertestillende medisiner etter avtale med lege
– Noen ganger injeksjoner med betennelsesdempende midler i ryggen

Når plagene gir tydelig redusert funksjon i hverdagen, og mer skånsomme tiltak ikke lenger hjelper, kan kirurgi være aktuelt. Målet med kirurgi er å gi nervene bedre plass ved å fjerne påleiringer og fortykket leddbånd. Inngrepet gjøres ofte gjennom et lite snitt i ryggen, der kirurgen bruker mikroskop for å se godt og jobbe presist. Muskulaturen skånes mest mulig for å bevare styrke og stabilitet.

En typisk operasjon varer gjerne under en time, og mange kan reise hjem samme dag eller dagen etter. De fleste merker at trykksmertene i ben eller armer gradvis avtar, mens sårhet i operasjonsområdet er mest plagsom de første ukene. Nervesystemet bruker ofte tid på å hente seg inn, så nummenhet og svakhet kan bedre seg over måneder.

Som ved all kirurgi finnes det risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon, nerveskade eller lekkasje av spinalvæske. Disse er sjeldne, men bør alltid diskuteres nøye med kirurgen før man tar en beslutning.

God opptrening etter operasjon er avgjørende. Mange har nytte av:
– Tidlig mobilisering med korte, hyppige gåturer
– Gradvis økning av aktivitet over 68 uker
– Vekt på gode hverdagsvaner fremfor tung trening i starten

Langtidsresultatene etter vellykket operasjon for spinal stenose er ofte gode. Mange får tilbake evnen til å gå lenger, delta mer sosialt og være mer aktiv i hverdagen.

For personer som ønsker vurdering hos erfarne ryggkirurger og et spesialisert behandlingstilbud, kan Oslofjordklinikken Sandvika være et aktuelt alternativ. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken.